Kjære onkel Harald.
Så trist at du er borte. Mange gode minner har festet seg og vil leve videre.
Vi husker barndomsminnene på Hoem. Du var med oss på spennende fisketurer, kjørte med hest og kjerre til Sælebotsikta for å hente vann og imponerte oss på trekkspillet ditt.
Det var stor stas da vi fikk komme i vårt første bryllup, da du og tante Sigrun giftet dere, og vi storkoste oss når vi fikk besøke dere i gamlehuset.
Det var alltid trivelig når hele familien tok turen til Kolberg, og ikke minst hver julaften formiddag da du og onkel Ole kom for å bytte julegaver. Det var alltid muntert og god stemning der du var.
Avstanden ble stor og treffene sjeldnere, men det var alltid godt å være sammen med deg når vi møttes.
Så forstod vi etterhvert at helsa blei dårligere. Vi håpte i det lengste at det skulle snu. Slik ble det ikke.
Nå tror vi, kjære onkel, at du er kommet til et bedre sted der plagene er borte.
Vi vil minnes deg i takknemlighet og som en person som har vært med på å berike livene våre.
Hvil i fred kjære onkel.