Mamma og Reidun har vært venninner siden ungdoms årene. Di hadde avtale om å ringes i julen 2020. Mamma fikk da ikke kontakt på hennes tlfnr, å begynnte å tenke på om hun var død. Vi bor i Bodø, å endelig fannt æ svaret hær. Så skal vidrebringe beskjeden til mamma. Di 2 hadd mange minner sammen, å hadde jevnlig kontakt gjennom årene. Kåre mein æ bygd båt til pappa. Hvil i fred Reidun
En siste hilsen fra meg
Hvil i fred
Den siste hilsen
Kondolerer.
Kondolerer.
Egentlig er det Solveig jeg har besøkt jevnlig i høst, men alltid har Reidun kommet innom en tur. Tror damene fra Lømyra hadde det hyggelig sammen.
Reidun hadde nok mange plager, og det som alltid var tema, var søvnløshet. Den slet veldig på henne. Hun fortalte også om nyresykdom, og at hun strevde med å få i seg nok drikke.
I forbindelse med Solveigs bortgang, ble det et opphold i besøkene , inntil jeg 21.11 dro for å hilse på Reidun. Hun hadde da tapt seg veldig, og almentilstanden var betydelig redusert. Hun lå i senga da jeg kom., og greidde knappest gå ved hjelp av rullator og støtte fra en av betjeningen..Jeg hadde med sangene fra Solveigs gravferd og viste henne, men hun viste ingen interesse til tross for det fine bildet fra Lømyra. Hun var rett og slett for svak. På spørsmål fra meg om hun hadde vondt, ristet hun på hodet." Dette kom så brått", hvisket hun.
Det ble ikke noe langt besøk, for hun ville legge seg igjen.
Da Beate ringte og fortalte at hun var gått bort, ble jeg likevel forundret over at det gikk så fort.
Vi har mange gode minner om Reidun, Ikke minst var hun veldig slagferdig, og hadde ofte en morsom kommentar. Hun var jo veldig glad i å reise, og fortalte med begeistring om opplevelser hun og Kåre hadde hatt.
Jeg lyser fred over hennes gode minne.
Med vennlig hilsen Gerd Hol Kvalsnes.