En spennende historie, et
trygt fang,
en morsom historie,
en gammel barnesang.
Det er så mye fint jeg vil si om deg,
du har lært meg så mye.
Snill, omsorgsfull, kjærlig, munter og raus.
Og et arbeidsjern uten like, du satt sjelden lenge i ro, du hadde alltid en ting eller to du skulle gjøre.
Og jeg har ofte undra hvor du henta all drivkraften fra.
Men en en ting vet jeg:
Jeg har vært så heldig,
som har hatt en bestemor som nettopp deg
Hvil i fred, kjære bestemor.
Du vil alltid ha et spesielt sted i hjertet mitt
Aina
Kjære Anne Irene, Ranja, Ken og ektefeller,
må vi få uttrykke vår dypeste deltagelse i sammenheng med Randis bortgang. Jeg husker tante Randi som et varmt og sjarmerende menneske med et rikt og inspirert forhold til livet. "For hver venn som dør må man leve sterkere selv," sa dikteren Olaf Bull. Når noen går over terskelen til den åndelige verden, er det vår overbevisning at intet kan styrke og glede den avdøde mer, enn at man i den dypeste takknemlighet lever sterkere for dette mennesket enn noen gang, og slik løfte det, slik man selv en gang er blitt løftet.
Vi knytter oss til Ranjas vakre ord.
Med de varmeste tanker fra Oslo og Berlin,
Annette og Arne
No har handa hennar mor funnet ro. Arbeidshanda har mista si styrke og varsemd. Handa som strauk meg over håret, har holdt i meg og klemt meg for siste gong. Det varme hjertet, som hadde plass til så mange, har slutta å slå. Den gode latteren har stilna av.
I dag kjem vi til tomt rom, fordi du har byrja
den siste reisa di her på jorda. I dag reiser du heim til Hustadvika, der du skal kvile hos far. Vi skal skal samlast i kyrkja over påske og feire ditt liv og minnast deg med latter og tårar.
Kven skal fylla tomrommet etter Deg
Tusen takk for alle fine minner, Randi. Vi møtes igjen en gang.